Alt jeg tenkte jeg måtte lære før jeg kunne skrive, lærte jeg mens jeg skrev

Jeg skrev i mitt første innlegg at jeg flere ganger hadde lurt på hvordan det ville være å blogge, og jeg har kommet frem til at det må være utrolig slitsomt. I hvert fall om du er en toppblogger. Nå ligner ikke akkurat denne bloggen særlig på de jeg selv leser, men jeg skal innrømme at jeg flere ganger i denne prosessen har vært mer fristet til å skrive om den vesken jeg jeg kjøpte i forrige uke, enn å fortsette på dette innlegget som ikke ville bli lengre enn 4 setninger, første gangen jeg skulle skrive det. Men prøving og feiling gir resultater, og tilslutt ble også dette innlegget ferdig.

veske+data

Jeg må si at det har vært en lærerik opplevelse å skrive blogg. Selv om det har tatt litt lengre tid enn jeg i utgangspunktet hadde forestilt meg at det ville ta. Vi har hver uke fått servert nye og spennene oppgaver vi har skullet skrive om, og jeg har fått utvidet kunnskapsområdet mitt. Jeg har fått reflektert over temaer jeg aldri før hadde reflektert over, samtidig som at jeg har blitt enda litt rikere når det kommer til kunnskapsfronten. Jeg har blant annet lært om hvordan vi bedre kan utnytte internett og digitale plattformer, samt fått et mer kritisk syn på digital formidling. Men først og fremst setter jeg pris på skrivetreningen. Det har vært utrolig fint å ha en plattform man kan skrive på, og temaene har vært interessante å lære om. Når det kommer til mine mål for bloggen, vil jeg si at jeg har klart å ta til meg mye kunnskap grunnet denne bloggen, som i utgangspunktet var hovedmålet. Når det derimot kom til å være flink til å arbeide med bloggen regelmessig, har det målet dessverre til tider blitt side satt av jobb og litt ferie. Men det hadde jeg egentlig forventet.

Alt i alt har bloggen vært en fin opplevelse, og jeg må si det er en lettelse å være ferdig, samtidig som at det skal bli litt trist å si farvel. Bloggen har gitt meg mye ny lærdom, tiltros for at den til tider har gitt meg hodebry. Men heldigvis ble det sånn at alt jeg tenkte jeg måtte lære før jeg kunne skrive, lærte jeg mens jeg skrev. Nå for jeg bare håpe at alt ikke blir glemt.

På gjensyn!

00066- gressholmen m. juliepikeshoot_0034

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s