Det er viktig se på en nettavis som et annet medium enn papiravisen

Nettavisene må stadig jobbe hardere og hardere; ikke bare for å fange oppmerksomheten vår, men for å beholde den. Papiravisene har det sånn sett litt annerledes, forsiden må imponere oss for at vi skal gidde å kjøpe den, men når vi først har kjøpt den, så leser vi den jo. Mens nettavisen må holde på oppmerksomheten, og det er vanskeligere mener jeg. En avis ser ut som den så ut da du kjøpte den tidligere den dagen, og uansett hvor mange ganger du åpner den, så ser den fortsatt lik ut. Men en nettavis skal se annerledes ut hver gang du klikker deg inn, den skal være oppdatert. Og er den ikke oppdatert, er det ikke vanskelig å klikke seg inn på annen side isteden. Det er i grunnen veldig lett. Men en nyhetsredaksjon skal ikke bare være oppdatert, den skal også inneholde noe som passer for alle. Det stilles i dag utrolig høye krav til en nyhetsredaksjon når det kommer til både kvalitet og kvantitet, og det er ikke lett å møte dem alle.

Lindsay Palmer har skrevet artikkelen ”iReporting an uprising: CNN and Citizen Journalism in Network Culture”, hvor hun argumenterer både for og imot den nye borgerjournalistikken. Siden 2006 har CNN har en egen side som heter iReport hvor privatpersoner inviteres til å dele sine bilder og videoer av såkalte ”breaking news”. På den måten kan CNN være der det skjer, uten å faktisk være der. Og fordelen er jo at CNN får øyner og ører overalt. Men Palmer argumenterer mot at bidragene fra medlemmene av iReport verken er redigerte, undersøkt, eller fakta-sjekket. Hun stiller seg også på bakbena når det kommer til det at disse ”amatørreporterne” ikke får betalt for bidragene sine, tiltros for at CNN bruker det innsendte materialet på sine offisielle nettsider. Selv utrykker iReporterne at de (i hvert fall foreløpig) setter større pris på profesjonell annerkjennelse, enn behovet for å få betalt. Men uansett, hva med troverdigheten til kildene. Kan man stole på det iReporteren skriver? Er det objektivt? Palmer skriver at i hvert fall i USA har journalistene på mange måter har mistet tillit i samfunnet, og at befolkningen nå ønsker en mer borgervennlig-journalistikk.

shutterstock_133558739 [Converted]

I Norge har vi ikke tjenester som iReport helt enda, men de store mediehusene har tipstelefoner, og i Norge blir tips honorert godt. Og slik får også de store mediehusene i Norge hjelp til å være der det skjer. Likevel er det ikke bare viktig å være oppdatert og først ute med en sak. I artikkelen ”The Rise of Curiosity Journalism”, skriver Ian Bogost om at en sak som egentlig ikke er sak plutselig ble New York Times best leste artikkel i 2013. Det var en quiz som handlet om amerikanske dialekter og talemåter. Bogost skriver at det at artikkelen/quizen ble den mest leste er oppsiktsvekkende, men ikke egentlig overaskende? Han skriver videre om at saker som vekker nysgjerrighet og er kuriøst vil vekke oppmerksomhet hos leseren, og at det derfor kanskje ikke er så oppsiktsvekkende likevel at quizen om dialekter vekket så stor oppsikt. For kuriositet er og blir et viktig stikkord, for som oftest er de de sakene som opptar folk, og de som blir mest lest. Saker som er litt utenom det vanlig, og som ikke nødvendigvis oppfyller de vanlige nyhetskriteriene journalister forholder seg til. Men det er som Bogost skriver, enhver kuriositet er midlertidig. Og en på hele tiden komme opp med noe nytt.

Et annet grep flere og flere mediehus tar i bruk er bloggere. Blogging har blitt et stort og populært konsept, og mange av de har ufattelige høye lesertall. Flere og flere aviser har i løpet av den siste tiden begynt å presentere ulike blogger, og linker ofte til de for å skape samspill mellom avsender og selser. I følge Paul Bradshaw, forfatter av denne artikkelen, gir blogging ekstra rom til å invitere folk inn i journalistikken, samt gi dem en mulighet til å bidra med ytterligere informasjon og meninger. Og selv synes jeg det ofte kan være svært interessant å lese en privatpersons subjektive mening om eksempelvis en omdiskutert sak, og ikke bare fra en journalistisk vinkel. Her ser du blant annet et eksempel på en nettavis som samarbeider med en privatperson, i dette tilfelle dagsavisen.no og Sigrid Bonde Tusvik.

En annen ting som og slår meg når jeg besøker diverse nettaviser er at mange av artiklene er kjendisrelaterte. Og stadig leser jeg i kommentarfelt at flere og flere klager på at nettaviser ofte okkuperer forsidene sine med sånne saker. Men om man eksempelvis ser på vg.no mest leste sak i 2013, så var det faktisk kjendisbruddet mellom Tone Damli og Aksel Hennie. Det slår meg derfor at i tillegg til gravende journalistikk så må kanskje en nettavis kombineres med en god dose kjendisstoff, og en liten dose Tone Damli. For selv om mange klager på mangel på ordentlig nyheter, så er statistikken likevel klar. Bare les her.

På bakgrunn av det jeg har kommet frem til at jeg tror det er viktig se på en nettavis som et annet medium enn papiravisen. Med lesernes konstante behov for underholdning, samt følelsen av å være oppdatert, tror jeg at en god kombinasjon av profesjonelle journalister, samt borger-reportere vil kunne fungere i fremtiden. At nettavisene samarbeider med bloggere, samt holder seg oppdatert på kjendisverden ser jeg heller ikke på som noen dum i ide, så lenge de sakene fortsetter å være så populære som de er. Men en skal kanskje passe seg så det ikke blir for mye kjendis, for det hender jeg savner den tyngre, gravende journalistikk i disse nettavisene. Og når det skjer er det bare en ting å gjøre, smøre seg med tålmodighet, og heller leser litt Tone Damli-nyheter isteden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s