Multimedial journalistikk

Helt siden internett gjorde sitt inntog på 90-tallet startet en ny epoke for avisen som medium. Nettavisene kom raskt på banen, og man trengte ikke lenger å måtte vente helt til neste morgen for å få ferske nyheter levert på døren. Nyhetene kom nå kontinuerlig, og som leser hadde man hele tiden mulighet til å holde seg oppdatert. Og journalistikken gikk fra å bare handle om ren tekst, til å nå også inneholde både lyd, foto, film og grafikk. Journalistikken ble multimedial.

shutterstock_118462969

I artikkelen ”New media and society”(2012), av Susan Jacobsen ser hun på den digitale utviklingen til New York Times nettutgave, igjennom 8 år. Susan Jacobsen er professor i journalistikk ved Temple University i Philadelphia, USA, og hun har altså forsket mye hvordan  på den nytimes.com bruker multimedia som et virkemiddel i sin nyhetsformidling. Selv om det ikke finnes en konkret definisjon på multimediale beskriver Jacobsen den som at flere kontinuerlige medier, som eksempelvis video og lys presenteres i et felles medium. Men et stillbilde som medfølger en tekst ville ikke gått under multimedia kategorien. Hadde bildet derimot vært en del av et slide-show, ville det vært annerledes. Jacobsen snakker også om at det har blitt en økende trend av bruk av bilder, videoer og annet som kan fenge den utålmodige leseren. Det er blitt forsket på at bilder og videoer er noe av det første som trekker øyets oppmerksomhet på en side, og at det for mange virker mer tiltalende enn bare en ren tekst. Hun snakker om at det og har blitt en økende bruk av grafikk, som virker veldig oversiktlig i uoversiktlige situasjoner. Jacobsen nevner også det at en tekst ikke trenger  å være lineær, som ellers i en papiravis. En kan eksempelvis i en multimedia artikkel linke til eldre, eller andre relaterte saker. Jacobsen snakker også om at i tillegg til å kunne linke til andre saker, har det og blitt svært vanlig å kunne dele saker via sosiale medier, som skaper større oppmerksomhet rundt dem. I artikelen står det å skrevet om ”audience feedback”, altså da tilbakemelding fra leserne. De fleste nettaviser i dag gir leseren mulighet til å kunne kommentere artikkelen, og gi direkte tilbakemelding til journalisten som har skrevet artikkelen. Dette kan være med på å skape diskusjon, samt virke inkluderende på leseren. Jacobsen skriver også at ved å bruke multimedia som et virkemiddel blir selve nettsiden interaktiv, som vil si at leseren kan klikke seg frem og tilbake til videoer, artikler og få med seg nyhetene på akkurat den måten man eventuelt skulle ønske.

I studiet tar Jacobsen for seg fire spørsmål hun ønsket analysen hennes skulle hjelpe til med å besvare. Og de lyder som følgende:

  1. Hva er de fortellertekniske betegnelsene for multimedia innholdet?
  2. I hvilken grad, om noen, finnes det elementer av digitale spill, eller andre interaktive innslag som hypertekst-lenker i presentasjonen. Og øker disse eventuelt over tid?
  3. I hvilken grad, om noen, er lesernes tilbakemelding tilstede i presentasjonen?
  4. Hva er forholdet mellom online multimedia og materiell trykket i papirutgaven av The New York times?

Om vi ser på dagbladet.no i lys av hvordan de fremstår i forhold til noen av de viktigste momentene Jacobsen nevner i sin artikkel, ser vi at det innholdet Dagbladet publiserer er multimedialt. Om man ser på artiklene deres er de blant annet veldig flinke til å linke til andre saker, eventuelt tidligere artikler, eller andre nettsider, du ser blant annet et eksempel på hvordan de linker til andre nettsider her. De har også en deleknapp til sosiale medier på hver av artiklene deres(twitter og Facebook), som kan gjør at andre kan dele artikkelen deres. Dette passer bra i forhold til at Jacobsens konklusjon er at sosiale medier er en økende trend, og at nyhetsproduksjonen nå benytter hypertekst i stor grad. Vi ser også at dagbladet.no og har et kommentarfelt nederst på alle artikkelen sine, hvor folk har mulighet til å kommentere igjennom profilene sine på sosiale medier.

Jacobsen skriver også om hvordan blant annet bildeserier gjør det mulig for journalisten og skape et forhold til leseren. Det er egentlig ikke så mange bildeserier å finne å finne i artiklene til dagbladet, foruten om på motesiden, til dagbladets kjendis.no side, det ser du et eksempel på her. Ellers har Dagbladet.no også et livesenterer, som er et slags informasjonssenterer for store nyhetssaker, det ser du et eksempel på her. På livesenteret får du ofte presentert live-video, helt ferske nyhetsoppdateringer, bilder og innspill fra de som følger saken.

Når det gjelder artikkelforfatterens påstand om at  nettavisene ikke utnytter multimedia til slitt fulle, så kommer det nok an på nyhetssaken. Dessuten er det mye som har endret seg siden 2008 når dette studiet ble avsluttet. Artikkelforfatteren nevnte blant annet at mye av innholdet i papiravisen var en direkte reproduksjon fra papiravisen. Det stemte kanskje da, men er ikke lenger tilfelle. Det satses mer og mer på nett, og markedet er hele tiden på leting etter å fornye seg. Vi lesere har blitt så opptatt av å hele tiden være oppdatert, at forventningspresset til nettavisene bare blir større og større. Og det forventes at de skal levere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s