Trenger bloggverden et Pappahjerte?

Mammabloggere har lenge vært populære blant bloggleserne, så det var vel bare et spørsmål om tid før pappaene også skulle bli med på leken. Foreløpig er det ikke så mange av dem, men det hadde ikke forundret meg så mye om pappabloggere en dag skulle bli de nye rosabloggerne.

En pappablogg tilfører på mange måter noe nytt til bloggverden. Vi har sett alt fra mammabloggere, til motebloggere til kjendisbloggere, men ikke pappabloggerne. Mulig at de har eksistert, men ingen har klart å sette de på kartet før Peter Kihlman gjorde det med sin tekst om hvordan han hatet barn, men ikke forsto hva kjærlighet var, før han fikk et. Teksten skrevet av Peter på mammanett.no i 2012, fikk så gode tilbakemeldinger at den ble startskuddet for pappabloggen, Pappahjerte. Peter hadde gått fra å hate de bråkete snørrungene av hele sitt hjerte, til å etter å ha fått en sønn gro et helt nytt og annerledes hjerte, et pappahjerte. Og kanskje skulle akkurat dette hjerte bli fedrenes entré inn i blogguniverset.

DSC_1835

«Og kanskje skulle akkurat dette hjerte bli fedrenes entré inn i blogguniverset»

Peter når ut til folket av flere grunner, han er annerledes, han er ærlig og han er morsom. Med sine uredigerte skildringer om damer, midtlivskriser og hverdagen som småbarnsfar har han både engasjert og provosert.  Han skriver med et enkelt, muntlig språk, med svært personlig og subjektive setninger. Bruken av ”jeg” forekommer blant annet hyppig i innleggene hans. Noe som ikke er veldig uvanlig i bloggsammenheng. Likevel handler innleggene hans for det meste om hverdagen som småbarnsfar. Han bruker ironi, selvironi, overdrivelse og humor som viktige virkemidler på bloggen sin.

Peters innlegg handler som sagt for det meste om hverdagslige ting, som eksempelvis PMS, barnehagetanter og unger som ikke vil legge seg. Bloggen hans når derfor ut til de aller fleste, nettopp fordi teamene er så hverdagslige. Men nøkkelen ligger nok likevel i det at han i alle innleggene sine vinkler teamene på en humoristisk måte. Nå er det jo selvfølgelig sånn at ikke alle ler av det samme, og at verdiene våre ofte påvirker hva vi synes er morsomt. Men fordi teamene er så gjenkjennelige og enkle for leserne å relatere seg til, fungerer også humoren. Han skriver ekspressivt; fokuset ligger hele tiden på Peter, hans meninger og oppfattelser. Han benytter seg av flere elementer i retorikken, både ethos, pathos og innimellom, også litt logos. Både Ethos og pathos forekommer i de aller fleste innleggene hans. Han vinner troverdighet og tillitt hos leseren ved at det hele tiden er fokus på Peter, hans historier og hans meninger. Han prøver aldri å være noe annet enn seg selv, og det kommer også frem i innleggene. Pathos er også flittig brukt, innleggene hans handler om hverdagen, og det er derfor lett for publikum å relatere seg til innleggene hans. Fordi temaene er så gjenkjennelige for de fleste, vil de fleste også bli påvirket følelsesmessig. Og jeg synes Peter gjør en god jobb med å aktivisere følelsene til leserne sine, enten om det er igjennom gjenkjennelighet og enighet, eller om det er igjennom provokasjon og uenighet. Nylig klarte han for eksempel å erte på seg en hel barnehagenasjon ved å kalle de som arbeider i barnehage for barnehagetanter. De som da har gått 3 år på skole for å bli førskolelærere og pedagogiske ledere i barnehage så på dette som en ren fornærmelse, mens Peter mente det hele burde bli tatt som et kompliment. Du kan Peters svar til «barnehagetantene» her.

Visuelt synes jeg bloggen hans er svært enkelt oppsatt. Han har et kult forsidebilde med bilde av seg selv og sønnen, samt med tittelen Pappahjerte – for tøffe menn med myke hjerter. Under bilde finner man de ulike kategoriene en kan velge mellom på bloggen hans; Facebook, min historie, arkiv osv. Ellers er bloggen rammet inn av reklame; eksempelvis reklame fra Lego, skobutikker, jernvarehandler osv. Han har en ganske så enkel layout; han bruker arial som font, som gjør tekstene enkle og lette å lese. Bildene han publiserer er en blanding av bilder han selv har tatt, og illustrasjonsbilder han trolig har funnet på nett. Ellers synes jeg man tydelig ser at dette er en blogg skrevet av en mann, og ikke eksempelvis en typisk rosablogger som ofte er svært opptatt av at det skal se visuelt bra ut. Det er enkelt, og det er greit. Det kan virke som at det er viktigere for Peter å drive en blogg med mål om å underholde leserne, og ikke imponere dem med en flott blogg. Men igjen, nå er ikke Peter som alle andre bloggere, han er tross alt pappablogger.

Målet med bloggen Pappahjerte tror jeg i utgangspunktet ikke handler så mye om å bli størst, mest kjent eller mest populær. Skulle han holdt på med slikt måtte han blogget særdeles mye oftere, og trolig jobbet en del med det visuelle. For meg virker det mer som om Peter ønsker å underholde leserne sine og gi dem et avbrekk fra en ellers stressende hverdag. Og jeg tror bloggverden trengte et Pappahjerte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s